Russisk arkeologi

Russisk arkeologi begynner under det russiske keiserdømmet på 1850-tallet og blir sovjetisk arkeologi tidlig i det 20. århundre. Tidsskriftet Sovetskaya Arkheologiia blir publisert fra 1957.

Arkeologer

Aleksej Uvarov (1825)-(1884)
Dmitrij Samokvasov (1843)-(1911)
Dmitrij Nikolajevitsj Anutsjin (1843)-(1923)
Nikodim Kondakov (1844)-(1925)
Fjodor Uspenskij (1845)-(1928)
Nikolaj Veselovskij (1848)-(1918)
Vasilij Gorodtsov (1860)-(1945)
Boris Farmakovskij (1870)-(1928)
Michael Rostovtzeff (1870)-(1952)
Sergei Rudenko (1885)-(1969)
Mikhail Artamonov (1898)-(1972)
Boris Grakov (1899)-(1970)
Vasilij Abajev (1900)-(2001)
Artemij Artsikhovskij (1902)-(1978)
Mikhail Mikhaylovitsj Gerasimov (1907)-(1970)
Aleksej Okladnikov (1908)-(1981)
Boris Piotrovskij (1908)-(1990)
Boris Rybakov (1908)-(2001)
Boris Marshak (1933)-(2006)

nålevende

Funnsteder

For mer informasjon se Kurgan-hypotesen og eurasiske nomader

Hovedkulturer og funnsteder i innen russisk arkeologi:

Khvalynsk kultur (æneolitikum (kobberalderen)
Novotitorovkakulturen (tidlig bronsealder)
Maikopkulturen (tidlig bronsealder)
- Maikop kurgan
Afanasjevokulturen (tidlig bronsealder)
Abashevo kultur (bronsealder)
Andronovokulturen (midlere til sein bronsealder)
- Arkaim
- Sintasjta
Tanais (Sein bronsealder til jernalder)
Pazyrykkulturen (jernalder)
Tmutorokan
Staraja Ladoga (vikingtiden)
Sarkel (9. århundre)

Litteratur

G. Trigger, A History of Archaeological Thought, McGill University, Montréal, pp. 327ff.
Mikhail Miller, Archaeology in the U.S.S.R, New York (1956).

Se også

Autoritetsdata